Ikke ofte vi møter noen på vår daglige skogstur – og de gangene vi gjør det kaller jeg hundene inn og tar de i bånd. DET er et prosjekt i seg selv, da det ikke er gjort i en håndvending å få bånd på 6 – 7 hunder. Den vi møter har som regel kommet veldig nært innen jeg er ferdig og jeg må som regel be vedkommende vente. Ikke alle er like glad i 6 hoppende kelpier rundt bena OG opp i skulderhøyde, vil jeg tro 🙂
Idag – derimot – tenkte jeg, «søren heller, nå lar jeg det stå til»- da jeg ser Moss 30 meter foran spisser ørene og strekker på nakken. Roper de inn (alle er med foruten Kaia, som er høyløpsk) og alle kommer flott på innkallingen. Kommanderer de BAK og trekker ut av stien, hvor jeg får de i DEKK. Ja ikke Dronning Maddie da – skulle bare mangle – HUN må stå. Den jeg møter har også hund – en litt skeptisk spisshund av noe slag – men i bånd da.
Bare kom – roper jeg – vi prøver.
Hundene ligger flott i dekk uten en lyd og lar ekvipasjen passere på 30 cm avstand.
Tusen takk, sier jeg. I lige måde, sier vedkommende. Stolt slippes de FRI fra kommando, og fortsetter turen. Ja, foruten Emil da – HAN har honnør-rabatt og bare MÅ sjekke om dette var dame eller mann, og evt om han kunne få til en aldri så liten flørt, så han løp motsatt vei 🙂
Kjempestolt av den flotte gjengen min.