Sporhunden Ida

I helgen har Ida og jeg gått nybegynner sporkurs i regi av HHk med Ella som engasjert instruktør. Vi var kun 4 deltakere, så det ble konstruktiv og mye trening på hver hund. 3 valper og 1 voksen.  Lørdag møttes vi på Prestmoen, og Ida fikk spor lagt ut av Ingvild. Det var ganske langt med 2 gjenstander + slutt, samt vinkler. Ida gikk et fremragende spor, hun er superdyktig og jeg er mektig imponert over henne. Hun har det travelt – denne lille frøkna da (lik sin far) og jeg har jo fått høre tidligere at jeg går for fort. Ella var ikke sein om å ta tak i lina bak meg, og holdt igjen. Det var nesten så jeg ble irritert :-), skal jeg gå SÅ sakte da?? Men det er nok smart, å legge grunnlaget for riktig sporatferd allerede nå.

Ella ble også tent (hun er jo av den kreative sorten) og la en slagplan for neste spor mens hun gned seg i fingrene. Det ble grus-spor neste. Startet i en sandhaug i skyggen, ned på flata og en vinkel. Der lå tennisballen nedgravd og den fant hun. Så slet hun litt, men vi hadde is i magen, og lot henne utrede. Ny vinkel og der fikk hun øye på ei rotvelt som hun hadde veldig lyst til å utrede. Vi hold igjen, og hun jobbet seg inn på sporet igjen. og DER var slutten.

Idag søndag, startet vi på fotball-banen. Der hadde Ella igjen utfolda seg og lagt et utfordrende spor må jeg si. Ida begynte veldig målretta men gresset var nylig klipt og det lå igjen slike gresstuster som valper syns er utrolig gode å tygge på. Det ble mye spising og jeg begynte å bli litt irritert der jeg plukket «lunchen» ut av munnen hennes til stadighet. Men jeg tror dette var min feil da jeg holdt for mye igjen. Antagelig ble hun frustrert. Fulgte henne mot første gjenstand og det var kjempestas å finne pinne med snor i. Etter det gikk det veldig bra. Hun er tydelig og lett å lese, så det er mye bedre å gå fremmedspor enn mine egne. Jeg har en tendens – dessverre – til å kontrollere mye når jeg veit hvor sporet går. Vi avslutta med et enkelt skogs-spor siden hun hadde fått så store utfordringer. Men konklusjonen er klar: Nå blir det spor for alle penga – det er helt sikker.

 Ella er fornøyd 🙂

Forrige helg var Tale og jeg med Kaia på agility-kurs. Det gikk også veldig bra. Kaia er sansa og rolig, og lærte hinderne enkelt og greit. Tale var kjempeflink også og hun og Kaia har en fin kommunikasjon. Nå venter vi bare på oppfølgingskurs, slik at vi kan komme videre.

Takk til Ella for et fint sporkurs, og Bodil og Ola for hjelpen på Agility-kurset.